Hell i uhell, og sånn...

Noen ganger har man bare litt flaks. I sommer var en slik gang. Vi var noen dager i Kristiansand med det lille frøet, med obligatoriske Dyreparkbesøk og målløs surring rundt på den sørlige halvkule. Dvs den sørlige del av det langstrakte norske land. Ikke sør på jordkloden. Liksom.

Enniveeeei, alle vet jo at uhell i hjemmet skjer når man er borte - jo lenger borte, jo kjedeligere uhell. Fryseren ryker og all maten blir uspiselig og illeluktende, kjøleskapet slutter å virke sånn at Colaen blir varm, forstørrelsesglasset man har for å studere insekter ligger sånn at solen lager en konsentrert stråle og tenner på vedkubbene som ligger ved peisen og huset brenner ned (nesten utelukkende et problem for nerder som bor i hjem med peis), lynet slår ned og tar knekken på all hjemmeelektronikk, kloakken får tilbakeslag og spraymaler alle rom som har avløp, eller vannledningen sprekker og lager plaskebasseng av en hel etasje. Har selv hatt et kjøleskap som nektet å samarbeide mer, men heldigvis røyk det ikke før samme dagen som vi kom hjem fra 18 dagers ferie til Spania, noe som gjorde at mye av maten kunne berges, og at kjøkkengulvet ikke ble gjennomtrukket av vann.

Snillje har akvarium. Med vann. Og fisk. Og noe plantestyr, og sånn. Slett ikke så verst å hvile øynene på noen minutter innimellom, beroligende og betryggende i perioder der hodet truer med å trille av og den mentale helsa føles som om den henger i en tynn, tynn tråd, men ellers totalt poengløst hva kjæledyr angår. Jeg mener, hvem gidder vel å kjæle en kald, våt og sprellende ting, som slett ikke setter noe som helst pris på kos? Ikke jeg, i hvert fall.

Som bildet øverst i innlegget noe uklart viser, så hadde vi altså en nestenulykke i sommer. Det tok noe tid før jeg oppdaget det. Alt så normalt ut, helt til jeg skulle fore kattematen i akvariet. Da så jeg at akvariet på en måte sto litt i oppoverbakke. Nærmere undersøkelser skulle raskt vise at tv-hylla som i lang tid har fungert som kombinert akvariumspodium og fotoalbumlagerplass, hadde måttet gi etter for presset.

Presset fra 11o kilo med akvarium og det dobbelte i fotoalbum. Vekten sørget for at den foliekledde sponplaten som utgjorde bunnen i konstruksjonen ga slipp på deler av seg selv, og tillot 5 skruer og div trepropper komme ut i friluft. Ved nærmere ettertanke er dette kanskje ikke direkte merkelig, og det kan kanskje sies at man har vært noe godtroende og kanskje til og med aldri så lite ikke-smart som har valgt et tv-møbel til dette formålet. Irrelevant.

Det endte bra. Forholdsvis. Minimale mengder vann unnslapp, og kun én fisk. Tror vi. Eventuelt kan den ha unnsluppet gjennom den portalen til en annen dimensjon vi mistenker befinner seg i akvariet. Ryggen på tv-møbelet holdt stand mot overmakten/overvekten, og sørget for at gulvet var tørt og fiskene det ikke.

Nå har vi et nytt møbel. Valgt, montert og kontrollert av meg.

Noe jeg selvsagt ALDRI kommer til å innrømme dersom det også må gi etter for presset.

På'an igjen...

Jada... Jeg har prøvd blogging før. Med fraværende suksess, hovedsaklig grunnet at regelmessighet ikke kan sies å være en nevneverdig sterk personlig egenskap for undertegnede.

Så hvorfor gjør jeg dette igjen...? Vel... Ikke kan jeg sies å ha gjennomgått revolusjonerende karakterendringer som skulle tilsi en hyppigere oppdateringsfrekvens av bloggen. Ikke tror jeg at berømmelse og rikdom skal kunne komme min vei ved at jeg gjør et nytt forsøk.

Jeg tror kanskje forklaringen ligger i at jeg fremdeles er en PR-kåt liten satan som i lenger tid har skrevet for lite og fått enda mindre kommentarer om ting jeg har skrevet, og som det siste året har tatt opp friluftsliv og en mer aktiv livsstil gjennom opptil flere nye hobbyer. Jah, unge Hermansen har fått hobbyer.

Jeg fotograferer, surfer og spiller golf. Alt på et såpass beskjedent nivå at det nok kan diskuteres hvorvidt gjennomføringen av de forskjellige aktivitetene kan rettferdiggjøre bruken av ordene "fotografering", "surfing" og "spille golf".

Joda, jeg tar bilder, men resultatene vil neppe tjene meg tittelen fotograf.

Jeg har surfebrett og våtdrakt, og fra tid til annen får jeg plassert alle de 197 centimetrene og snaue tiendedels tonnet oppå brettet, på en bølge og i fint driv innover mot stranda, men å kalle meg surfer er nok å strekke begrepet litt.

Og jeg har golfutstyr, har tatt grøntkort og vet opp ned på en golfball, men jeg regner ikke med å motta noen invitasjon til PGA-touren med det første, så jeg føler at jeg også her beveger meg ut på tynn is ved å erklære meg selv for å være en golfspiller.

Men én ting er jeg sikker på; mine relativt nyervervede hobbyer gir meg mer å skrive om, irritere meg over og mase på andre om, så jeg kommer i hvert fall til å ha nok ammunisjon fremover til å oppdatere jevnlig.

Så får vi se da...