Noen ganger har man bare litt flaks. I sommer var en slik gang. Vi var noen dager i Kristiansand med det lille frøet, med obligatoriske Dyreparkbesøk og målløs surring rundt på den sørlige halvkule. Dvs den sørlige del av det langstrakte norske land. Ikke sør på jordkloden. Liksom.
Enniveeeei, alle vet jo at uhell i hjemmet skjer når man er borte - jo lenger borte, jo kjedeligere uhell. Fryseren ryker og all maten blir uspiselig og illeluktende, kjøleskapet slutter å virke sånn at Colaen blir varm, forstørrelsesglasset man har for å studere insekter ligger sånn at solen lager en konsentrert stråle og tenner på vedkubbene som ligger ved peisen og huset brenner ned (nesten utelukkende et problem for nerder som bor i hjem med peis), lynet slår ned og tar knekken på all hjemmeelektronikk, kloakken får tilbakeslag og spraymaler alle rom som har avløp, eller vannledningen sprekker og lager plaskebasseng av en hel etasje. Har selv hatt et kjøleskap som nektet å samarbeide mer, men heldigvis røyk det ikke før samme dagen som vi kom hjem fra 18 dagers ferie til Spania, noe som gjorde at mye av maten kunne berges, og at kjøkkengulvet ikke ble gjennomtrukket av vann.
Snillje har akvarium. Med vann. Og fisk. Og noe plantestyr, og sånn. Slett ikke så verst å hvile øynene på noen minutter innimellom, beroligende og betryggende i perioder der hodet truer med å trille av og den mentale helsa føles som om den henger i en tynn, tynn tråd, men ellers totalt poengløst hva kjæledyr angår. Jeg mener, hvem gidder vel å kjæle en kald, våt og sprellende ting, som slett ikke setter noe som helst pris på kos? Ikke jeg, i hvert fall.
Som bildet øverst i innlegget noe uklart viser, så hadde vi altså en nestenulykke i sommer. Det tok noe tid før jeg oppdaget det. Alt så normalt ut, helt til jeg skulle fore kattematen i akvariet. Da så jeg at akvariet på en måte sto litt i oppoverbakke. Nærmere undersøkelser skulle raskt vise at tv-hylla som i lang tid har fungert som kombinert akvariumspodium og fotoalbumlagerplass, hadde måttet gi etter for presset.
Presset fra 11o kilo med akvarium og det dobbelte i fotoalbum. Vekten sørget for at den foliekledde sponplaten som utgjorde bunnen i konstruksjonen ga slipp på deler av seg selv, og tillot 5 skruer og div trepropper komme ut i friluft. Ved nærmere ettertanke er dette kanskje ikke direkte merkelig, og det kan kanskje sies at man har vært noe godtroende og kanskje til og med aldri så lite ikke-smart som har valgt et tv-møbel til dette formålet. Irrelevant.
Presset fra 11o kilo med akvarium og det dobbelte i fotoalbum. Vekten sørget for at den foliekledde sponplaten som utgjorde bunnen i konstruksjonen ga slipp på deler av seg selv, og tillot 5 skruer og div trepropper komme ut i friluft. Ved nærmere ettertanke er dette kanskje ikke direkte merkelig, og det kan kanskje sies at man har vært noe godtroende og kanskje til og med aldri så lite ikke-smart som har valgt et tv-møbel til dette formålet. Irrelevant. Det endte bra. Forholdsvis. Minimale mengder vann unnslapp, og kun én fisk. Tror vi. Eventuelt kan den ha unnsluppet gjennom den portalen til en annen dimensjon vi mistenker befinner seg i akvariet. Ryggen på tv-møbelet holdt stand mot overmakten/overvekten, og sørget for at gulvet var tørt og fiskene det ikke.
Nå har vi et nytt møbel. Valgt, montert og kontrollert av meg.
Noe jeg selvsagt ALDRI kommer til å innrømme dersom det også må gi etter for presset.
